Vårt mål var å vinne - men vi var ikke redd for å tape!
På undermenyene til "Gråbergaksjonen" finner du utfyllende stoff om Gråbergaksjonen 1985, blant annet referater og protokoller fra aksjonsledelsen i perioden april til juni 1985, beretninger fra tillitsmannsutvalget i Grubeforeningen Nordens Klippe i 1985, 1986 og 1987, flere utredninger og notater om A/S Sydvaranger, taler og appeller som aksjonsleder Stein Larsen holdt under aksjonen (jeg har dessverre ikke kopi av andres taler/appeller), et anonymt brev til Grubeforeningen Nordens Klippe, kopi av brosjyrer og mye annet bakgrunnsstoff.
Utdrag fra Stein Larsens artikkel i Varanger årbok 2020 om Gråbergaksjonen:
"Våren 1985 og tida frem mot mars 1986 var preget av store folkemøter, demonstrasjoner, medlemsmøter i Nordens Klippe med 4-500 til stede, store informasjonsmøter blant de aksjonerende, en 5 ukers «ulovlig» aksjon, utallige politiske utspill mot regjeringen og Stortinget, politiske streiker og omfattende støtte til vår kamp lokalt, regionalt og nasjonalt. Det var en aktivitet og et engasjement i Nordens Klippe og den lokale fagbevegelsen som savner sidestykke i alle fall etter 2. verdenskrig. Det var medlemsmøter hvor lokalet var stappfullt og medlemmer måtte stå langs veggene og sitte bak møtelederne på scenen.
Dette skjedde i en tid som politisk var preget av «kald krig». Det sovjetiske regimet eksisterte fortsatt noen kilometer unna gruvene i Bjørnevatn. På dette tidspunktet var det ingen som kunne forutse at det sovjetiske og de øst-europeiske regimene skulle falle og at grensen mot Russland skulle åpnes for handel, russisk tilflytting og økonomisk samkvem. Stabil bosetting i grenseområdet mot Sovjet var på midten av 1980-tallet et viktig politisk argument for at staten skulle sikre arbeidsplassene i gruvevirksomheten og dermed bosettingen i grenseområdet mot Sovjetunionen.
Det innenrikspolitiske politiske bakteppet var viktig: Høyre fikk regjeringsmakt i oktober 1981, og med det fikk Norge en regjering som ville ha slutt på statlig industri og stans i statlige bevilgninger til statsbedrifter som Sydvaranger.
Jan P. Syse ble industriminister, og vi fikk vi en hardtslående høyreideolog som gjorde det klart at han ikke var redd for å legge ned statlig virksomhet. Dette skjedde samtidig som Sydvaranger var inne i sin mest kritiske periode, hvor gamle synder med rovdrift og manglende gråbergbryting samt enorm gjeldsbelastning kom frem i lyset. Den politiske kampen om Sydvaranger på 1980-tallet ble symbolet på Høyres ønske om etablering av en ny statlig industripolitikk. Den kampen Nordens Klippe førte var derfor også en kamp mot regjeringas industripolitikk."
Stein Larsens artikkel om Gråbergaksjonen 1985 i Varanger Årbok 2020 er nå gjort tilgjengelig på dette nettstedet.
Utdrag fra Stein Larsens artikkel i Varanger årbok 2020 om Gråbergaksjonen:
"Våren 1985 og tida frem mot mars 1986 var preget av store folkemøter, demonstrasjoner, medlemsmøter i Nordens Klippe med 4-500 til stede, store informasjonsmøter blant de aksjonerende, en 5 ukers «ulovlig» aksjon, utallige politiske utspill mot regjeringen og Stortinget, politiske streiker og omfattende støtte til vår kamp lokalt, regionalt og nasjonalt. Det var en aktivitet og et engasjement i Nordens Klippe og den lokale fagbevegelsen som savner sidestykke i alle fall etter 2. verdenskrig. Det var medlemsmøter hvor lokalet var stappfullt og medlemmer måtte stå langs veggene og sitte bak møtelederne på scenen.
Dette skjedde i en tid som politisk var preget av «kald krig». Det sovjetiske regimet eksisterte fortsatt noen kilometer unna gruvene i Bjørnevatn. På dette tidspunktet var det ingen som kunne forutse at det sovjetiske og de øst-europeiske regimene skulle falle og at grensen mot Russland skulle åpnes for handel, russisk tilflytting og økonomisk samkvem. Stabil bosetting i grenseområdet mot Sovjet var på midten av 1980-tallet et viktig politisk argument for at staten skulle sikre arbeidsplassene i gruvevirksomheten og dermed bosettingen i grenseområdet mot Sovjetunionen.
Det innenrikspolitiske politiske bakteppet var viktig: Høyre fikk regjeringsmakt i oktober 1981, og med det fikk Norge en regjering som ville ha slutt på statlig industri og stans i statlige bevilgninger til statsbedrifter som Sydvaranger.
Jan P. Syse ble industriminister, og vi fikk vi en hardtslående høyreideolog som gjorde det klart at han ikke var redd for å legge ned statlig virksomhet. Dette skjedde samtidig som Sydvaranger var inne i sin mest kritiske periode, hvor gamle synder med rovdrift og manglende gråbergbryting samt enorm gjeldsbelastning kom frem i lyset. Den politiske kampen om Sydvaranger på 1980-tallet ble symbolet på Høyres ønske om etablering av en ny statlig industripolitikk. Den kampen Nordens Klippe førte var derfor også en kamp mot regjeringas industripolitikk."
Stein Larsens artikkel om Gråbergaksjonen 1985 i Varanger Årbok 2020 er nå gjort tilgjengelig på dette nettstedet.
Å stanse gråbergbrytinga var som å grave vår egen grav!
Uten gråbergbryting - ingen malmproduksjon!
Uten gråbergbryting - ingen malmproduksjon!
Oslo, 17. mars 1986. Grubeforeningen Nordens Klippe i tog opp Karl Johans gate til Stortinget for å demonstrere mot forslaget om nedbygging og avvikling av A/S Sydvaranger. Foto Odd Harald Kvammen