Hans Lund-Andersen - tidligere Sydvaranger-direktør i mer enn 20 år:
Om "muldvarper" blant lokale ledere, kontroll med ansettelse av AKP-ere og "revolusjon" i selskapet
Hans Lund-Andersen var verksdirektør ved A/S Sydvaranger fra 1960 til 1970 i Kirkenes og administrerende direktør i Oslo fra 1970 til 1981. I 1981 måtte Lund-Andersen gå som administrerende direktør og hovedkontoret og de fleste funksjonene ble flyttet fra Oslo til Kirkenes i januar 1982.
Lund-Andersen ble høsten 1994 intervjuet i to omganger for Norsk Bergverksmuseum. Begge intervjuene er publisert i sin helhet nedenfor. Det er mye interessant stoff om hans karriere både i Sydvaranger og andre steder i norsk bergverksindustri, om Emden-prosjektet, forholdene til de tillitsvalgte og fagforeningene ved Sydvaranger og andre gruver, Kiruna-streiken og Dagbladet, kontroll med ansettelse av AKP-ere, "muldvarper" blant lokale ledere, uenighet om flytting av hovedkontoret fra Oslo til Kirkenes og synspunkter på ordførere i Sør-Varanger mv. Særlig skarp er Lund-Andersen i omtale av de lokale lederne som han omtaler som illojale muldvarper. Han beskriver også det han omtaler som en "revolusjon" i A/S Sydvaranger.
Her vil jeg bare trekke frem noen få av de mange interessante opplysningene og synspunktene som kommer frem i intervjuet. For de som er interessert i Lund-Andersens beskrivelse og vurderinger av sitt virke i Sydvaranger og norsk bergverksindustri, vil jeg anbefale å lese hele intervjuet med han.
Om overvåking og system for å hindre ansettelse av AKP-ere
Etter å ha fortalt hvordan en journalist fra Dagbladet kom til Kirkenes på slutten av 1960-tallet for å "fyre oppunder" en potensiell "Kiruna-konflikt" i Sydvaranger, bekrefter Lund-Andersen at Sydvaranger hadde et system for å hindre at AKP-ere ble ansatt i selskapet. Han kobler også denne politiske silingen av ansatte med det han karakteriserer som interne "muldvarper", som han hevder "spekulerte i dette".
Sitat fra intervjuet (s. 23):
"Lund-Andersen: .... I hvertfall var det endel AKP-ere som kom oppover, og så var det endel AKP-ere som ble plantet inn i selskapet.
Sandvik: Gjorde dere noe for å forhindre det?
Lund-Andersen: Vel, vi hadde alltid vært våken for å forhindre det. Men vi var i en periode hvor verksdirektøren var død, han som skulle overvåke dette. Personalsjefen hadde flyttet. Så vi hadde et svakt apparat for dette akkurat i denne periode. Og så er det ikke tvil om at vi hadde et par muldvarper, hvor vi hadde høyere funksjonærer som spekulerte i dette. Ved å få en, kall det revolusjon i gang, så kunne de komme i posisjon selv. Så det lå veldig godt an for det.
Sandvik: Vil du si hvem det var?
Lund-Andersen: Nei, ikke med apparatet i gang. Men jeg tror det er nokså åpenbart for mange, så du får spørre andre.
Sandvik: Har en av dem gjort karriere siden?
Lund-Andersen: Det vil jeg heller ikke sin noe om. ….. En av dem er død, kan jeg si.
Sandvik: Hvordan fikk dere vite hvem som var AKP-ere?
Lund-Andersen: Det var jo sånn som vi ble klar over etterhvert. Slår du av så kan jeg si noe mer om det."
"Svakt overvåkingsapparat"
Systemet for å forhindre at AKP-ere ble ansatt på Sydvaranger var svekket, som Lund-Andersen sier, fordi daværende verksdirektør Vidar Lindbo Hansen var død. Lindbo Hansen overtok som verksdirektør etter Lund-Andersen i 1970 og fungerte til 1976.
Personalsjefen, som var flyttet til hovedkontoret i Oslo og som også, i følge Lund-Andersen, var en del av dette systemet, var Ove Forseth. Helge Hansen overtok som personalsjef etter Forseth rundt 1970. Jeg antar at systemet med å overvåke og forhindre at radikale ungdommer fikk jobb på Sydvaranger ikke ble ført videre med Helge Hansen som personalsjef, i alle fall var det ikke effektivt eller konsekvent.
For åpen mikrofon vil ikke Lund-Andersen svare på hvordan Sydvaranger fikk vite hvem som var AKP-ere - "slår du av kan jeg si noe mer om det", sier han. Med dette bekrefter han offisielt at de hadde et system for å få vite dette, uten at vi får vite hvordan. Han forteller det likevel til intervjueren må vi jo anta.
Vi vet at det eksisterte et samarbeid mellom ledelsen i A/S Sydvaranger og den lokale overvåkingstjenesten, som var godt utbygd i Sør-Varanger på den tiden. Overvåkingstjenestene var svært aktive og overvåket også de radikale ungdommene som var med i den unge ml-bevegelsen i Sør-Varanger fra 1969/70 og utover 70-tallet.
Det er også dokumentert at det var etablert et samarbeid mellom Sydvarangers ledelse og det lokale overvåkingspolitiet - ikke bare for å holde radikale arbeidere unna A/S Sydvaranger, men også for å holde oversikt over kommunister og andre radikale til venstre for Arbeiderpartiet, som man i flere ti-år mente var en trussel mot rikets sikkerhet. I Lund-rapporten er dette samarbeidet om ansettelseskontroll ved A/S Sydvaranger beskrevet bl.a. på side 1119-1120, På side 701-702 i Lund-rapporten bekreftes det at det på A/S Sydvaranger ble "drevet systematisk ansettelseskontroll med sikte på å hindre ansettelse av kommunister i samarbeid med den lokale overvåkingstjenesten." (Min understrekning.) Denne overvåkingen og ansettelseskontrollen ble også gjennomført for å hindre at de fikk innflytelse i fagforeningen.
"Muldvarper og revolusjon"
I intervjuet snakker Lund-Andersen også om at "vi hadde et par muldvarper" dvs. høyere funksjonærer "som spekulerte i dette" og som ved å få en "revolusjon i gang" kunne komme "i posisjon selv".
Hva er det Lund-Andersen sikter til her? Hvem var de personene som han karakteriserer som muldvarper som ville få til en revolusjon for selv å komme i posisjon? Og hva er det han mener med "revolusjon"?
Hvem er "muldvarpene"? Muldvarper er en svært negativ karakteristikk av disse lokale lederne. Det er åpenbart at de som var i opposisjon til Lund-Andersens politikk verken anså seg som illojale eller muldvarper. Med muldvarper mener Lund-Andersen personer som undergravde hans posisjon, prioriteringer og ledelse av A/S Sydvaranger. I det første intervjuet vil Lund-Andersen ikke si hvem disse personene var, bortsett fra å si at en av dem er død. Intervjuet er foretatt i 1994, så en av disse personen døde før 1994. Han ville heller ikke si noe om en av dem hadde "gjort karriere" etterpå. Det er tydelig at det er særlig to personer han karakteriserer som "muldvarper".
Svarene på disse spørsmålene får vi i det andre intervjuet. Her er Lund-Andersen tydeligere og navngir Brynjulf Sesseng (1926-1991) som en av muldvarpene. Lund-Andersen nevner at "et par meget ambisiøse ingeniører etter tur prøve seg som verksdirektører". Da er det bare to personer han sikter til; Robert Hermansen og Brynjulf Sesseng. Sesseng døde tre år før intervjuet, i 1991. Intervjuerens spørsmål om en av dem har gjort "karriere siden", viser at intervjueren har Robert Hermansen i tankene. Hermansen har etter Sydvaranger-tiden hatt en omfattende karriere innenfor bergverksindustrien, blant annet i LKAB og Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard
I intervjuet sier Lund-Andersen blant annet (side 31-32):
"Ja, det som videre skjedde …. altså disse unge verksdirektørene de oppførte seg jo overfor meg tilsynelatende svært lojalt. Nesten servilt. De var så enige med meg i alt vesentlig at jeg reagerte på at de i mitt nærvær viste såvidt liten selvstendighet.
Dette gjaldt da spesielt for Sesseng. Senere fikk jeg vite at det var han som sto bak og organiserte en gruppe yngre mellomledere, de fleste nyansatte som da aldri hadde hatt kontrakt med meg eller kjente meg. Disse gikk ut i lokalavisene med avsky-resolusjoner mot meg og hovedkontoret i Oslo. For dette så var i alle fall noen av disse unge ingeniørene lovet avansement og lønnstillegg av Sesseng når jeg var ute av bildet og det fikk de da og. Sesseng ble gjennomskuet av senere administrerende direktør i selskapet og fjernet fra selskapet. Det var en ganske kjent muldvarpvirksomhet som spesielt han drev."
I dette andre intervjuet - tre måneder senere - forklarer Lund-Andersen seg om den interne motstanden som mot slutten av 1970-årene og rundt 1980 bygde seg opp mot Oslo-kontoret. Som vi ser var det flere mellomledere som også var med på dette - "en gruppe yngre mellomledere" som "gikk ut i lokalavisene med avsky-resolusjoner mot meg og hovedkontoret i Oslo." Han navngir Brynjulf Sesseng, som den "som sto bak og organiserte" dette. Robert Hermansen nevnes ikke. Det er likevel ingen tvil om at den andre "muldvarpen" i Lund-Andersens fortelling er Robert Hermansen. Det var bare to "som fikk prøve seg som verksdirektører" i denne perioden; Robert Hermansen var verksdirektør fra 1977 til 1981 og Sesseng fra 1981 til 1982.
I 1982 ble verksdirektørstillingen fjernet og erstattet av administrerende direktør- stillingen som følge av at hovedkontoret ble flyttet til Kirkenes.Ottar Brekke overtok da som administrerende direktør etter Hans Lund-Andersen.
At motsetningene var sterke i ledelsen ser vi av uttalelser som Brynjulf Sesseng kom med i 1985, se artikkelen Gråbergaksjonen 1985 i Varanger årbok 2020, side 337:
"Sesseng beskriver stor uenighet om situasjonen i gruva mellom Oslo-kontoret - «der Lund-Andersen hadde samlet seg en stor stab av støttespillere» - og bedriftens administrasjon i Sør-Varanger. Han forteller også om sterk konfrontasjon mellom han og Hans Lund-Andersen i et styremøte i Kirkenes 17.-19. juni 1981, hvor det nye styret og den nye styreformannen Gunnar Giljarhus var på sitt første styremøte:
«Det kom til en sterk konfrontasjon mellom meg og Lund-Andersen om hvordan virkeligheten var, og det nye styret skal ikke kunne skylde på at de ikke ble gjort oppmerksomme på at det forelå en dramatisk situasjon i gruva.»
Og i et håndskrevet brev til Stein Larsen i begynnelsen av juni 1985 skriver Sesseng blant annet: "Lund- Andersen bør fortsatt få hovedæren for å ha kjørt en glimrende bedrift i grøfta med en gjeldsbyrde helt oppunder haka." I notatet Status for Sydvaranger, datert juli 1985 utdyper Sesseng sitt syn på Lund-Andersens disposisjoner og sier blant annet: "Bedriften ble regelrett kjørt i grøfta basert på "volumsyke" og man kan vel si maktbegjær. Dette kan også i stor grad personifiseres til Hans Lund-Andersen, som var verksdirektør i perioden 1960 til 1970 og adm. direktør i perioden 1971 til 1981."
"Revolusjon" = Lund-Andersen fjernet som administrerende direktør Det er vel ganske åpenbart at den lokale motstanden mot Lund-Andersen var begrunnet i en prekær mangel på malm som følge av forsømt gråbergbryting over lang tid, mangelfulle investeringer i Sydvarangers jernmalmproduksjon i Sør-Varanger, Emden-satsingen og oppkjøp av gruver ellers i landet. Lund-Andersen anerkjenner ikke manglende gråbergbryting som et problem, men forklarer den lokale misnøyen med hans lederskap som en usaklig motstand mot hovedkontorets plassering og illojalitet blant sine lokale ledere.
Det er dette Lund-Andersen mener med revolusjon - det er maktkampen internt i ledelsen i Sydvaranger i årene rundt 1980 som resulterte i at han ble fjernet etter mer enn 20 år som den ubestridte lederen i A/S Sydvaranger. En "palassrevolusjon", med andre ord.
Intervjuer med Hans Lund-Andersen - utført av Pål Thonstad Sandvik for Norsk Bergverksmuseum
Your browser does not support viewing this document. Click here to download the document.