Historisk oversikt

Arbeiderforeningen Nordens Klippe
- kort historisk oversikt 1902-1945

1902 - Jernmalmen ble oppdaget i 1865 sør for Kirkenes - i Bjørnevatn - av bergmester Tellef Dahl, men funnet lå upåaktet frem til 1902, da forretningsmannen Christian August Ankers malmletere gjenoppdaget det.
1906 - A/S Sydvaranger etableres hovedsaklig med tysk og norsk kapital.
1906-1910 - Anleggstid. Produksjonsanlegg og boliger bygges.
1906 - 8. september dannes Nordens Klippe i Kirkenes. Forsamlingslokalet er for lite og de ca. 200 deltakerne må flytte til en frittliggende knaus (klippe) ytterst på Kirkenesnesset, derfor navnet «Nordens Klippe». Ellisif Wessel velges som fagforeningens sekretær. Foreningen fikk 53 medlemmer.
1907 - 1. mai. Nordens Klippe arrangerer det første 1. mai-toget i Finnmark.
1908 - 1. mai. Strid om opprørsfanen med inskripsjonen: «Ned med tronen, alteret, pengevældet». Politiet beslaglegger opprørsfanen, men arbeiderne beholder selve kluten med inskripsjonen.
1908 - 24. mai. Lønnsstreik.
1908 - 21. juni. Ny lønnsstreik som varer til 4. juli. Enighet mellom partene etter forhandlinger.
1908 - A/S Sydvaranger melder seg inn i Arbeidsgiverforeningen. Senere samme år blir den første tariffavtalen opprettet etter to og en halv ukes streik og mekling.
1909 - 19. mars. Grubernes Arbeidsmandsforening stiftet i Bjørnevatn. Faneinskripsjonen lyder: "Bort med brennevin, bibel og bajonett. For kunnskap, fremskritt og kraft".
1911 - 44 000 i landsomfattende lock-out og streik i gruveindustrien, som varer i 3 mnd i Sør-Varanger. Åtte tillitsvalgte kastet ut av bedriftens boliger som straff.
1912 - "Klokkestreiken". Aksjon mot stemplingskontroll. Bedriften holder lønna tilbake. Streiken varer i en uke og aksjonen fører til lempligere ordninger.
1913 - Folkes hus ferdigstilles.
1914 - 1. mai. Ny kamp om fanen. Politiet beslaglegger en fane med inskripsjonen: «Bort med bibel, brennevin og bajonett». Arbeiderne beholder likevel selve kluten.
Tillitsmann Thorolf Bugge krever dusjer til arbeiderne og får sparken.
1915 - Skålbonesstreiken: Skålbones er formann i Grubernes Arbeidsmandsforening - en framtredende organisator og faglig agitator og blir valgt av arbeiderne til å fremme lønnskrav. Han får sparken. Arbeiderne går til solidaritetsstreik for å få han gjeninntatt. Streiken støttes ikke av Arbeidsmandsforbundet og løses med voldgift.
1916 - Thorolf Bugge kommer tilbake til Kirkenes og begynner som leder for den kommunale forsyningsnemnd.
Kathrine Bugge starter arbeidet med en sosialistisk søndagsskole og holder en rekke foredrag om marxismen og den kommunistiske teorien for arbeiderne. På Doktorjordet holdes stevner om søndagene i sommerhalvåret.
I tillegg til sosialistiske foredrag er det sosialt samvær med sang, bål, mm. Arbeiderne møter opp med hele familien.
Kathrine Bugge samler arbeiderkvinner rundt seg i praktisk arbeide, blant annet i forbindelse med 1. mai-feiringene. De samler også inn klær til barn og syr om og fordeler til familier som har det dårlig.
1916 - 1. verdenskrig fører til eksportproblemer for bedriften. Nordens Klippe godtar ikke forlengelse av en gammel tariff og lykkes med å få en ny tariff etter "organiserte oppsigelser".
1917 - Tilbakegang for Sydvaranger som følge av avsetningsproblemer på verdensmarkedet. Mange arbeidere sies opp. Tilbakegang for fagforeningene.
1918 - Gå sakte aksjon for høyere lønn. Produksjonen settes ned med 50 %. Aksjonen lykkes.
Militæraksjon. Rekrutter fra Sør-Varanger nekter militæret fordi erfaringer viste at militæret ble brukt mot arbeidere. Det dannes Soldaterråd. Politiet arresterer en militærnekter og setter han i arrest ombord i hurtigruta for å føre han i fengsel i Vadsø. Arbeidere går til aksjon og befrir kameraten. Det sendes marinefartøyer til Kirkenes for å gjennomføre arrestasjonene. Stedet er en tid under beleiringstilstand. Svensken Karl greek utvises. Muligens med innflytelse fra revolusjonen i Russland året før, dannes det arbeiderråd i Kirkenes. Aksjoner for 8-timers dag. Under ledelse av arbeiderrådene går arbeiderne på arbeid i kun 8 timer. I 1916 var det nedsatt en Stortingskomite for å arbeide med loven om 48 timers uke.
Ingen hadde hørt noe fra den. Det antas at aksjonen gjorde at komiteen fremskyndet arbeidet sitt. I 1919 ble endelig 8-timers dagen vedtatt.
1919 - Etterkrigstida fører til den første konkursen for Sydvaranger. 1000 arbeidere blir oppsagt - bare 350 blir igjen for å drive produksjonen videre.
1920 - Avsetningsvansker for Sydvaranger. Driften innstilles. Arbeidet gjenopptas i 1922.
1921 - Sydvaranger refinansieres. Fagforeningene ut i en landsomfattende streik for å forsvare seg mot lønnsnedslag.
1922 - Fagorganisasjonens stilling i Kirkenes er meget svak. Arbeidsmandsforbundet bevilger 25 000 kroner til agitasjon på landsbasis. Av 1000 arbeidere i Kirkenes er bare 60 organiserte. Mange nye arbeidere kommer til etter at bedriften starter opp igjen. Ved tariffrevisjonen i 1922 står arbeiderne så svakt at bedriften gjennom forhandlinger oppnår å få satt ned lønna. De oppnår også en avtale som sier at arbeiderne taper en feriedag for hvert skoft de har. Mange arbeidere hadde ikke ferie i denne tiden.
1923 - Kortere lock-out.
1923 - Nordens Klippe gir sin tilslutning til "Jernbanearbeidernes revolusjonære fagforeningsprogram". Intern partipolitisk strid oppstår i fagforeningen.
1924 - Ny landsomfattende lock-out. Separate forhandlinger avverger lock-out på Sydvaranger.
1925 - en rekke lokale ulovlige konflikter i bedriften blant annet som følge av misnøye med akkordsystemer og arbeidsmiljøet.
1925 - 13. november. Bedriften går konkurs - 1000 arbeidere mister jobben. Bedriften refinansieres i hovedsak med tysk kapital det samme året.
1927 - Ny refinansiering av bedriften. Bedriftsledelsen, med Johan Knutzen i spissen forsterker kampen mot organisasjonsretten. Halvparten av arbeidsstokken tas inn på "enkeltmannskontrakter".
1928 - Bare 30% av arbeiderne er organisert. Likevel går Nordens Klippe ut i streik den 12. mai. Storstreiken som ender med nederlag starter. Streiken varer nesten ett år. De streikende arbeiderne nektes gjeninntatt i arbeid.
1929 - Arbeidsmandsforbundet avblåser streiken. Over 100 arbeidere med familie står uten arbeid. De organiserer seg i «Arbeidsløses forening». Ved Sydvaranger dannes det gule fagforeninger som er under kontroll av bedriftsledelsen. Organiserte i «Nordens Klippe» får ikke arbeid. Mange er likevel illegale medlemmer av fagforeningen.
1932 - Mataksjonen. Arbeidere stormer bakebutikken og tar mat til flere familier som sulter. De fører opp beløpet på varene som gis til de sultende. Ellisif Wessel betaler senere for bakervarene. 10 personer som var med på aksjonen arresteres og sitter 63 dager i fengsel i Vadsø. Da rettssaken kommer opp, blir de frikjent.
1935 - Hovedavtalen blir en realitet.
1936 - Opprustning i Tyskland som er største mottaker av malm fra Sydvaranger. Bedriften ekspanderer og arbeidsstokken dobles til nærmere 1 600 mann. Fra nå av tar bedriften til og med inn de som var i streik i 1928.
1940 - Andre verdenskrig bryter ut. Mot slutten av krigen (1944) blir Kirkenes og Sydvaranger nesten jevnet med jorden.
1944 - Kirkenes og Sør-Varanger befris av den røde arme. Nordens Klippe reorganiseres.
1945 - Gjenoppbyggingen av samfunnet og bedriften er i gang. Nordens Klippe reiser seg på ny. Senere i 1946 blir Grubernes Arbeidsmandsforening skilt ut som egen forening.

(SL)

(Kilder: Brosjyre "vor ret vi tar" Hålogaland Teater, 1975, Store norske Leksikon, Sør-Varanger Avis/Trond Hansen - Nordens Klippes 60 års jubileum i 1996.)

Streikende utenfor Solheim, Kirkenes. Nordens klippes første streik 24. mai 1908. Sekretær i Arbeidsmandsforbundet Johan Karlgren og Thorolf Bugge fra Nordens Klippe står på verandaen. Nordens Klippes opprørsfane midt i bildet. Karlgren taler fra verandaen. Foto: Ellisif Wessel

1. mai-demonstrasjon i Kirkenes 1908. Til v. Nordens Klippes første forsamlingshus, en gave fra Andreas og Ellisif Wessel. I bakgrunnen dr. Wessels hus for de russiske flyktninger. Foto Ellisif Wessel.

Nordens Klippes første fane; opprørsfanen. Foto: Ellisif Wessel

Ellisif Wessel (1866-1949), Nordens Klippes første sekretær

1. mai-markering utenfor Folkets hus i Kirkenes i 1922. Det er tre fagforeningsfaner synlige i bildet, blant dem opprørsfanen fra Arbeiderforeningen Nordens Klippe. Foto: Ukjent/Grenselandmuseet, Kirkenes

I. mai-tog i Kirkegata i Kirkenes på 1920-tallet. Foto Thorolf Bugge

Til toppen